Paris....C `est la vie.....

Hei hei <3

 

Stian har jo omsider trdd inn i de voksnes rekker og fylt 30 r. I den anledning tok jeg han med meg p weekendtur til Paris.

Jeg innser jo at vi tok veldig lite bilder under turen og det tyder vel bare p at vi koste oss og var opptatt med hverandre og opplevelsen ;)

Legger ved litt bilder fra turen....

 

* Selfie p flyplassen *

*Hotell Vernet*

*P sightseeing i Paris*

*P Jacques chirac museum*

-Her anbefaler jeg ett besk om man allerede har beskt de mest vanlige severdighetene i Paris. Ganske lrerikt, inspirerende og noe sjokkerende ;)

Her var en avdeling med kunst og kulturhistorie fra Afrika, Asia, Oceania og Amerika. I tillegg var det en avdeling bestende av den asiatiske "underverden", bestende av demoner etc. Her var det mye utstillinger av bde bilder, filmer, kunst og div.

 

Ett besk i Eiffel trnet mtte vi selvflgelig....

*Gustav Eiffel*

 

P hotell vernet har de en restaurant, som ligger under en glasskuppel designet av G. Eiffel....

* Fransk frokost *

 

Au revoir!

 

 

 

 

 

 

#Paris #reise #voksentid #romantikk #weekendtur #foreldre #gravid #mote #reiseliv #Hotellvernet #familiekos #familiekaos #kjrlighet #bursdag

Uansett form, farge og strrelse er mammakroppen unik, men hva ventes av en mammakropp?

Hei hei <3

* Kroppen brer preg etter 4 fdsler, men forandringene den har vrt gjennom er fascinerende! (Her ammer jeg fortsatt bastian) *

 

De siste ukene har vrt tff, for kroppen. Det har vrt veldig varmt ute og kombinert med "hypermesis gravidarum" har dagene vrt tung. I tillegg er bekkenet begynt krangle en del. Jeg er n inne i min 20 svangerskapsuke. Jeg har vrt ganske irritert over kroppen min de siste dagene. Skulle gjerne opplevd ett "normalt" svangerskap hvor jeg kunne velge mer i forhold til kosthold og trening, men slik er det dessverre ikke for meg. Jeg m spise det jeg klarer f i meg og jeg m bare bite tennene sammen, nr bekkenet krangler. 

I dag har jeg vrt til samtale med jordmor p fden. Jeg har og er irritert p meg selv og kroppen min. Jeg er irritert over mten jeg reagerer p bare med tanken p fdselen. Jeg er livredd og samtidig sint p meg selv, fordi at jeg er redd. Jeg fler innerst inne at dette er noe jeg burde klare gjennomfre uten problem. Jeg har fdt 4 ganger tidligere. 3 ganger uten ha tatt noe smertestillende. Likevel takler jeg ikke tanken p fde.

"Skal vi snakke litt om keisersnitt?" spr jordmor. 

-Ja, men jeg er veldig redd for det ogs....(selvflgelig!) En i familien fikk store komplikasjoner under ett keisersnitt og det har alltid vrt en slags frykt i meg mtte ha ett keisersnitt...

Etter en lang samtale med en fantastisk jordmor og en grundig omvisning p sykehuset er jeg litt roligere, noen trer fattigere og tror jeg har bestemt meg for hvor jeg vil fde denne gangen. Jeg skal tilbake til samtale etter sommeren, for forske bli mer komfortabel fr fdselen.

Nr jeg kjrte hjemover fra sykehuset i dag, s kjente jeg p en ubehagelig flelse av ikke vre god nok. En frykt for at kroppen min ikke skal klare fde denne gangen. Jeg kjenner ogs panikken tar meg med tanken p om jeg ikke rekker frem m fde alene. Det er skremmende hvordan den angsten kan delegge bryte en ned, tiltross for at de fleste av oss strengt tatt er bygd fra naturens side, for klare dette. 

Det er en skikkelig ubehagelig flelse. Jeg bryr meg fint lite om at kroppen endrer seg etter ett svangerskap, fdsel og periode med amming. Det jeg er mest redd for er at kroppen ikke klarer jobben med fde.

Jeg er dobbelt s gammel denne gangen, som frste gangen jeg fdte. Det er andre fdselen etter koniseringen. Jeg er usikker p hvordan det vil pvirke kroppen. Jeg er redd for ikke rekke frem til fden. Ikke minst er jeg redd for at det skal bli enda verre denne gangen enn ved forrige fdsel.

Jordmor sa i dag at jeg mtte se litt p hva jeg faktisk har klart. -Muligens ett godt poeng. Denne kroppen har faktisk klart bre frem, fde og amme 4 barn!

Istedenfor vre misfornyd over kroppen min, svakhetene dens og de plagene jeg har n og kjenner p daglig, s burde jeg nok heller vrt takknemlig. Takknemlig over at kroppen er i stand til bre frem barn. De plagene og smertene jeg har n er jo en liten pris gi sammenlignet med det vi fr igjen.

Jeg hper jeg snart klarer fle p kraften jeg en gang pleide fle inni meg. Jeg pleide alltid tenke at det var ikke en ting jeg ikke kunne gjennomfre...Jeg hadde jo faktisk fdt (ufattelig klein tilstelse, men det er sant). Akkurat n er flelsen mer " nei, jeg m fortsatt f ut denne babyen".

Satt og bladde gjennom bilder og ser hvor mye forandringer denne kroppen egentlig har vrt gjennom p ganske kort tid. Dette er jo faktisk 4 svangerskapet siden 2012. Kroppen min har mer eller mindre vrt gravid eller ammet ett barn sammenhengende de siste 6 rene!

Jeg dokumenterte ikke svangerskapet med Bastian like grundig med bilder hver uke. Det gjorde jeg med Sunniva, s jeg legger ved noen bilder fra jeg var hygravid til like etter fdselen. Kvinnekroppen er faktisk utrolig fascinerende! Tenk at kroppen kan utfre, s krevende oppgaver og samtidig tilpasse seg babyens behov. 

* Uke 36 *

* 2 dgn etter fdselen *

* 1 uke etter fdselen *

* 2 uker etter fdselen *

PS! Jeg har hverken trent eller spist noe sunt under svangerskapene, s forandringene kroppen min gr gjennom er utenfor min kontroll. Min erfaring er at kvinnekroppen er forskjellig endrer seg uavhengig av kosthold og aktivitet.

 

 

 

 

 

#fdsel #fdselsangst #mammakroppen #familie #gravid

Money, money, money....

Hei hei <3

*Familiebilde* ;)

I forbindelse med konfirmasjonen hadde vi en liten samtale med Emilie p forhnd. -HELDIGVIS!

*Gullet vrt* ;p

Den handlet om gaver og pengebelp. Dette er i vr familie "ett ikke tema"! Jeg er selv oppdratt slik og det er noe vi nsker fre videre til vre barn.

Flere var begynt diskutere hva de kom til f og hvem, som sikkert fikk mest ...og minst. Jeg synes det er trist og ubehagelig at spass mange i dag synes det er greit snakke pent om slike tema. Det skaper ett undvendig press p mange. I ettertid har jeg bde lest og hrt om konfirmanter, som lyger om gavebelp og om de, som ikke hadde mulighet til konfirmere seg. Slike ting provoserer meg. Nr fokuset ikke lenger handler om konfirmere seg, men hva man fr og det sammenligne seg med andre. 

Jeg personlig synes at folk kan bry seg mer om seg selv og mindre om andre. Jeg har aldri likt at folk spr "hva betalte du for hundene", "hva betalte du for bilen", "hvor mye fikk du" osv. Jeg synes faktisk det er frekt! De frreste spr fordi de har tenkt kjpe det selv. Det er f ting, som irriterer meg like mye, som det pengemaset, som eksisterer blant tenringene i dag. MEN det er jo ikke rart, nr foreldrene ikke er bedre!

*Tilbake til den gang de var en flokk p 3*

Etter Emilie stod konfirmant er det ihvertfall 10 voksne mennesker, som har spurt hvor mye hun fikk til konfirmasjonen. -DET SKAL VEL DU BARE DRITE I har jeg mest lyst svare. Det er s frekt! Jeg forstr samtidig hvorfor tenringene selv diskuterer tema, nr voksne mennesker ikke kan kontrollere seg. (Sprsmlet har forvrig aldri blitt besvart!)

Det er dyrt ha konfirmant. Spesielt om man er en forelder, som skal dekke alle utgiftene. Det starter med konfirmant tur og utgifter med selve konfirmasjonen. For en husholdning med liten konomi kan det skulle fullfre konfirmantundervisningen vre en ekstra utgift. Det fortsetter med bilde, som de tar i kirken og man fr sendt hjem med en giro. Videre skal man holde besk for konfirmanten. Dette kan gjres bde billigere og dyrere, men alt i alt koster det  holde store selskaper. Hvor skal selskapet vre, hva man serverer etc. er ogs tema, som blir diskutert blant konfirmantene. For ikke snakke om klr. Hvilken klr skal man konfirmeres i? Kjper man nytt eller brukt? Er det innenfor arve en bunad? Tilslutt er det gaven. Fr man gave i tillegg? -Og HVOR MYE?

Jeg kan se for meg at det ikke er lett hverken for konfirmanten eller foreldren(e), som ikke kan "matche" det "alle andre fr". Man kan selvflgelig spare fra fdselen, men det er jo ikke alle, som har mulighet til spare. Det er heller ikke alle, som vil prioritere konfirmasjon fremfor utdannelse etc. For i noen husstander kan dette vre realiteten. 

Vi lever ogs i ett flerkulturelt samfunn der det er rom for ulike religioner. Det er faktisk tenringer, som ikke har konfirmasjons alternativ. Man har selvsagt ogs konfirmasjon i human etisk forbund, men det strider kanskje mot deres religion.  

Jeg hper flere kan fokusere p andre verdier og i det minste bry seg mer om seg selv. For meg handler det om ikke bidra til negative tilstander, som oppstr i samfunnet. Det er mye man heller br snakke pent om enn andre sine gaver.  

nsker alle en fin fin dag <3

Mamma som 16 => 15 r etter....

Hei hei <3

* Emilie 5 r *

 

Dette innlegget er til de, som strever litt i hverdagen. De, som vil g egne veier, men mangler litt pgangsmot. De, som kjenner litt p at kabalen ikke alltid gr opp, fr leggetid. Jeg vet alt om ha hye forventninger til seg selv. Jeg vet s altfor godt hvordan det er hver kveld sovne utmattet (hvis man klarer sovne), men fle seg misfornyd med sin egen innsats. Det er vondt og man kommer sjelden inn i en god rutine, for faktum er at p ett elle annet tidspunkt i livet blir oppgavene for mange og kravene for hye.

Dette "perfeksjons samfunnet" vi lever i er slitsomt ha rundt seg og slitsomt leve opp til.

Det er ett kjempe fokus p alt fra kroppspress, hye karakterer, utdannelse, karriere, hus, bil, barn, etc. 

Nr jeg var 16 r, s hadde jeg langt fra alle muligheter tilgjengelig. -Det er jeg egentlig litt glad for. Ikke fordi at jeg ikke vil det beste for barna mine, men fordi at fokuset ble p andre verdier. Jeg har alltid forskt fokusere p gjre det beste utav den situasjonen man lever i. Jeg har aldri drevet sammenlignet vr livssituasjon med andre. Det er blitt en av de viktigste egenskapene jeg forsker lre vre barn. Jeg nsker at de skal fokusere p sine egne verdier, egne ml og ikke minst lytte til seg selv og ikke sammenligne seg selv med "alle andre". 

Emilie var konfirmant i r og med konfirmasjon, s flger det jo ofte taler. Jeg tenkte dele talen til henne fra meg. Kanskje den kan vre til inspirasjon og ettertanke for flere.

Du og jeg?

Du og jeg Emilie.

Vi hadde ikke det beste utgangspunktet her i livet -i hvert fall ikke det mest normale.

Det bli mor, som 16 ring er ikke det mest stabile grunnlaget bygge ett barns fremtid p. -Men det ser jo ut, som vi har klart oss bra, s langt!

S?Til dagen i dag. Jeg vet at du har gruet deg til denne talen. -Jeg og!

Jeg forskte jukse litt p nettet, men det ble bare feil. For ingen ferdig tale kan beskrive de rene du og jeg har hatt sammen!

Jeg har alltid satt meg del ml underveis. F.eks. nr Emilie begynner p skolen m jeg ha fullfrt ditt og datt og alt m vre slik og sann?-For noe tull egentlig! Det er ikke verdt g gjennom livet med en masse hye og vanskelige krav til seg selv. Det frer bare til mange undvendige bekymringer.

Siden du og jeg aldri har vrt helt a4, s blir ikke talen min noen standard konfirmasjonstale, som du sikkert har forsttt til n.

I dagens samfunn og med det presset, som er, s vil jeg frst og fremst si: Det er faktisk godt nok gjre sitt beste, for det er faktisk da man er lykkelig samtidig!

Jeg stoler p at du er en person, som klarer deg. Du har fra tidlig vist at du er bde en reflektert, utspekulert, omsorgsfull og litt trassig fighter. Det frste perfekte eksempelet p dette viste du fra babyalder. Du grt og grt p kvelden -helt til vi nrmet oss dren og trappen ned til stuen. (Det var jo helst der du ville).

En annen episode, som jeg alltid vil ta med meg er nr du prvde f brus p en hverdag. Du satt med flasken i hnden, inni kjleskapet og grt til hele hyllen falt ut. Det ble ingen brus da, men det endte med latter ogs ble det en bra historie.

Du har sterke meninger, som er gjennomtenkt og du har s mange evner p ulike omrder. Jeg er ikke bekymret for fremtiden din -For jeg VET at du vil n dine ml. Det viktigste er at det er DINE egne ml.

Du har alltid vrt unik og kanskje til tider litt sr i dine valg. Det er en av mine favoritter blant egenskapene dine. Jeg hper du aldri endrer deg p det omrdet. Nr de andre jentene skulle p karneval var de prinsesser, men du?.du var langemann! Sjrver var mye bedre. Alle de andre jentene i barnehagen skulle bli prinsesser nr de ble stor, men ikke du?.du skulle bli brannmann! -Du og simen 😉

Du har alltid vrt en rettferdig person. Det er kanskje en av de egenskapene jeg har fokusert mye p oppigjennom oppdragelsen din. Jeg er stolt over den rettferdige personen, som du har vist deg vre.

Du er bde lojal, trofast og rlig. I tillegg har du en enorm omsorgsevne. Dette har jeg sett utallige eksempler p. Blant annet nr du puslet puslespill med oldefar og leste bker med han. Eller nr du i det daglige er rundt familien din, smssknene dine og vennene dine.

Du er blitt en relativt ansvarsfull person. Ihvertfall, s ansvarsfull, som man kan vente at en tenring skal vre.

Nr jeg leste gjennom eksempler p disse ferdige talene p nettet, s dukket det stadig opp tekster med enten litt erting av konfirmanten eller uhemmet med skryt. Det slo meg da at n, som du er konfirmant og gr inn i de voksnes rekker, s m jeg bare trekke pusten litt og stole p at du er ansvarsfull nok til ta rette avgjrelser.

Alle har vi feilet, s om du tar noen feile avgjrelser, s vit at du alltid kan komme til oss! Det feile er menneskelig. Untatt for Stian da?.for han er oppdratt med bli fortalt at han bare har en eneste feil-og det er at han ikke har noen feil 😉Det spiller i hvert fall ingen rolle hvor mange ganger man snubler underveis, s lenge man reiser seg igjen!

I tillegg har du vist dine mer kreative og utspekulerte sider f.eks. med komme deg unna regelverket p skolen. Da det ikke er lov g utenfor skolens omrde, bestilte du kebab levert til skolen?.tja?vi vil jo at du skal lse dine oppgaver her i livet?selv om skolen ikke var like enig i denne lsningen 😉

De sier at personlighet er 50% arv og 50% milj?. La meg derfor f benytte anledningen til fordele litt skyld eller re her (alt ettersom hvordan man ser p det). Dine tilegnete egenskaper med diverse lsninger og pfunn av ulike slag -De har du fra Stian. Fra Stian har du lrt, s mange ting, som ikke jeg selv kan.

Du har alltid fra tidlig alder vrt opptatt av lre. Alt fra nyttige egenskaper, som lese og skrive, sprk og matematikk. Du har ogs alltid vrt en liten grubler med store tanker og kompliserte sprsml. Du var vel ikke mer enn 10 r, nr du spurte meg om ett avansert sprsml, som hadde dukket opp i forbindelse med kjemi p montesorri skolen. Nr jeg s ikke kunne svare deg fikk jeg til svar: hmm?det vil jeg forske mer p! Akkurat den setningen er en god beskrivelse p deg og din person. Du gir deg ikke, fr du har ftt ett svar og du har evne til finne ut av ting p egenhnd hvis du str fast?og ikke engang mamma vet svaret 😉

Jeg skal vel etter standard formatet gi deg noen gode rd videre her i livet. Jeg synes ikke det er s lett. Jeg har selv dessverre aldri lrt av andre sine erfaringer.

Jeg tror man lrer mer av egne valg og erfaringer. Derfor vil jeg tilslutt lese ett dikt, som sier noe om hvordan du kan oppn alt du nsker deg her i livet.

 

Jeg ba om styrke -Og livet ga meg motgang, som gjorde meg sterk.

Jeg ba om visdom -Og livet ga meg problemer lse.

Jeg ba om velstand -Og livet ga meg hjerne og muskler til arbeide med.

Jeg ba om mot -Og livet ga meg farer overvinne.

Jeg ba om kjrlighet -Og livet ga meg mennesker elske.

Jeg ba om gaver -Og livet ga meg muligheter.

Jeg fikk ingenting av det jeg nsket, men jeg fikk det jeg behvde?

S jeg takker livet for de erfaringer og rd jeg har mtt p min vei?

Og de menneskene, som har lagt et spor igjen i mitt hjerte.

(ukjent)

 

Gratulerer med dagen og velkommen inn i de voksnes rekker!

* Emilie p konfirmasjonsdagen *

Legger ved link "mamma som 16 r -12 r etter:

http://familiekaos.blogg.no/1439111954_mamma_som_16__12_r_et.html

 

Ha en fin fin dag <3

She was like the moon.....part of her was always hidden....

 Hei hei <3

-Er du lykkelig n?

-Lykkelig? 

Dette sprsmlet har Stian stilt meg ofte etter innlegget mitt "Jeg er s forbanna ulykkelig!" ( http://familiekaos.blogg.no/1488373249_jeg_er_s_forbanna_ulykkelig.html )

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal svare p det sprsmlet. Det var en veldig tung tid i livet mitt. Ikke minst var det en ny flelse fle oppi den tiden jeg egentlig skulle nyte babytiden mest. 

Jeg kan ikke klandre noen andre for det og det er ikke det, som er meningen min bak innlegget heller. Jeg vil bare rette fokuset p hvor viktig kvinnehelse faktisk er. Jeg synes det snakkes for lite om temaet. Ikke minst snakkes det for lite om de tilfellene, som ikke er de mest ekstreme. Jeg kan ikke vite om tiden etter ville vrt annerledes hvis jeg hadde ftt bedre oppflging under og etter fdselen. Det eneste jeg vet er at jeg flte mer og mer p flelser jeg aldri har flt p tidligere.

Den beste beskrivelsen av tiden etter forrige innlegget m vre, som overskriften beskriver. Jeg smilte, nr det var naturlig, men jeg smilte ikke p ekte. Det var, som en del av meg ikke var 100% tilstede. Flelsene var liksom ikke 100%. Utrolig vanskelig skulle beskrive flelser med ord. Jeg var alltid "p vakt", mye engstelig, stresset og sliten.

Det oppleve at jeg flte meg, s nedstemt etter fdselen ble en oppvekker for meg. Det er kanskje begrenset hvor lenge man kan g nedprioritere sine egne behov. Jeg kan se tilbake p alle bildene fra de mnedene og se at jeg var jo helt "tom i blikket". Jeg var fysisk tilstede, men jeg var jo ikke ordentlig tilstede hvis det gir mening.

Det var kanskje akkurat denne opplevelsen jeg trengte, for bremse tempoet mitt litt og f prioriteringene i orden. Vr hverdag er hektisk i utgangspunktet. I tillegg har det vrt store pkjenninger i familien i denne perioden. Det er begrenset hvor mye man trenger finne seg i.

Det viktigste jeg har lrt er at "verden" kollapser ikke, fordi om jeg senker skuldrene.

De grepene jeg har tatt rundt meg selv og mine er ekskludere de negative faktorene i livet vrt. Det hres kanskje rart ut at en voksen dame p 31 r snakker om mtte ta grep? Det handler kort fortalt om verne om seg og sine.

Det frste jeg trengte var ta noen grep, som pvirket min energi. Det sove drlig, spise feil og ignorere egne behov og nsker gjorde bare vondt verre. Bekken/rygg problematikken min ble ikke bedre av ikke trene sttte muskulatur. Derfor meldte jeg meg p ett kurs p vrt lokale treningssenter. S snart kroppen begynte kjenne den ene timen i uken, s pvirket det alt. Jeg kuttet ut stsakene i ukedagene. 

Jeg var veldig redd for melde meg p. Gruet meg skikkelig for sette beina inn p ett treningssenter igjen. Jeg flte meg, som en dvask deig. Flte jeg virket malplassert og mest av alt, s var jeg livredd for finne ut hvor drlig form jeg var i. 

Helomvendingen for meg ble da jeg inns at jeg ikke var i s drlig form, som jeg trodde. Jeg har alltid hatt en greie for spinning. Jeg var livredd for ikke klare fullfre frste timen. Likevel var det p denne timen jeg skulle finne igjen treningsgleden.

Herfra gikk det egentlig bare oppover. Jeg sluttet irritere meg over situasjoner, som kunne lses eller fjernes. Jeg bare valgte prioritere det, som gir meg energi istedenfor tappe meg for energi. 

Verden har nok ondskap i seg. Jeg trenger ikke g inn, for fylle hverdagen min med andres problemer. Jeg har alltid tenkt, s moralsk. At man skal hjelpe andre, gi alle en sjanse etc. MEN gjett hva?! Det er faktisk lov scrolle videre, g forbi og fokusere p at sin egen hverdag gr rundt. 

Jeg sier ikke at man skal vre egoistisk. Det er bare ikke alle, som faktisk ser hva man gir dem. Utakk er verdens lnn har jeg erfart. Derfor har jeg valgt bruke min tid og energi p de, som fortjener det. De, som i det minste gir ett smil tilbake i virkeligheten. 

En av de viktigste tingene jeg har gjort er senke kravene til meg selv. Det spiller ingen rolle om du fikk gjort alt p "to do" listen, hvis du ikke klarer sove ordentlig eller smile ekte.

Det som har fungert for meg, fungerer ikke ndvendigvis for andre. Jeg oppfordrer alle til snakke om det hvis man opplever lignende flelser. Det er ingen, som kan vite hvordan du har det hvis du ikke deler det med noen <3

Det, som overrasket meg mest etter innlegget var hvor mange, som var enig. Jeg har ftt masse tilbakemeldinger p det innlegget. Personlige tilbakemeldinger der folk fortalte hvordan de hadde det. Bde kjente og ukjente. Det er rart hvordan man avogtil tier ihjel noe, som s mange egentlig fler p. Det er interessant hvordan mange har lst det.

Ikke bare kvinner kjenner p tiden etter fdselen. Selv om det er lett fokusere p kvinnehelse, s pvirker jo situasjonen alle rundt. Det har vrt interessant hre hvordan menn ogs kan kjenne seg igjen i en hektisk hverdag der det er vanskelig f kabalen til g opp. Samtidig, som man skal opprettholde ett kjrlighetsforhold og tid til seg selv. Det har gitt meg inspirasjon og ett annerledes syn p mine egne flelser. 

Det er faktisk helt ok ikke alltid fle at man er lykkelig. Det er lov vre sliten og ikke minst -Det er lov be om hjelp ;)

Det er ikke alt her i livet man kan planlegge. Noen ganger m man ta det, som kommer nr det kommer. Det eneste jeg blir mer sikker p er at alt hender av en grunn. Jeg personlig lrer av alle erfaring jeg gjr her i livet. Vi blir aldri ferdig utlrt.

Denne gangen (ja, det tok meg en femte gang), s er jeg mer forberedt p tiden, som vil komme etter fdselen. Jeg vil ogs forske lytte til kroppen og signalene den forsker gi meg, fr det gr for langt....

nsker dere alle en fin fin dag <3

 

Flg oss p Instagram, for hyppigere oppdateringer ;) @familiekaos

Luringen...Det beste i livet kan ikke alltid planlegges....

Hei hei <3

 

 

Jeg skriver frst og fremst fordi jeg liker skrive. Det gir meg en ro og en slags hjelp til sortere tanker. Jeg skriver rlig og jeg kamuflerer ikke temaene mine, for fremstille det p noen annerledes mte enn slik det oppfattes for oss, som lever i situasjonen....

Nr jeg skrev det forrige innlegget mitt p kvinnedagen, s visste jeg ikke hva, som ventet meg (oss).

Helt rlig, s har det hele vrt en skrekk blandet fryd forholde seg til. Det tok en god stund fr vi delte nyheten med familien og enda lengre fr vi delte med venner og bekjente. 

Jeg har snart vrt mamma halve livet mitt. Jeg har aldri levd p egenhnd og jeg kan aldri forestille meg en hverdag uten barn.

Bde Stian og jeg nsker oss en stor familie. Forskjellen er at jeg ikke flte behov for hverken bre frem eller fde flere biologiske barn etter fjerde fdselen. Jeg har lagt i sengen og kastet opp. jeg har innimellom p kveldstid ftt sett p serien bloggerne. Fulgt pilotfrue og hennes babydrm. Jeg har grtt med nr de har opplevd ikke f drmmen oppfylt. Senere har jeg grtt med nr de fikk drmmen sin oppfylt, men ikke turde glede seg over det. Jeg har skammet meg over ha vrt redd. Jeg har skammet meg over ikke ha klart glede meg over vrt lille mirakel. FOR det er jo akkurat det dette er! Hvert eneste barn er unik og vi er heldig, som fr oppleve vre fire fantastiske barn. Vi er heldige, som n skal f oppleve ett femte barn!

Her ligger en liten luring, som skal komme i november <3

Jeg har begynt kjenne sm bevegelser og jeg har falt mer til ro med situasjonen n. Jeg gleder meg til det hele er oversttt og vi bare kan kose oss med en liten lillesster eller lillebror. MEN forelpig er det med en bismak av frykt, for hvordan denne fdselen vil bli. Jeg har fortsatt tid til forberede meg -Heldigvis. Jeg stoler p at kroppen vet hva den skal gjre. Den har jo tross alt vrt gjennom dette fem ganger tidligere. I tillegg fr jeg hjelp for fdsels angst.

Det er store kontraster i livet vrt n. Vi har akkurat hatt konfirmant, mens vi venter vrt femte barn. Vi er heldig, som fr oppleve flere aldere p samme tid. Det blir ihvertfall aldri ett kjedelig yeblikk her og det er jeg takknemlig for <3

Det er INGEN, som vil ta i deg mer enn ndvendig n. vi har allerede for mye gjre n!

Hei hei <3

I dag p selveste kvinnedagen fler jeg det passer veldig godt dele dette med dere. I r har det vrt spesielt mye fokus p #metoo og barselomsorgen. Dette er tema, som jeg i likhet med altfor mange andre har ftt kjenne p nrt hold. Vi fokuserer kanskje mest p skrike hyest om at alt skal vre rettferdig med lnn og rettigheter. Kvinnehelse er noe man lett "glemmer" fokusere p, fr man er i en situasjon selv. (Innlegget inneholder detaljer fra fdsel, s vr obs hvis du har sensitiv mage for slikt).

Frst og fremst m jeg bare nevne at det er over 1 r siden mitt forrige innlegg....Hvorfor? Jo, fordi at min fjerde fdsel ble den tffeste fdeopplevelsen jeg har vrt igjennom! Konsekvensene av ha vrt gjennom en slik opplevelse har vrt ganske brutale. Det har delagt mye, men likevel er jeg takknemlig for at det ikke gikk verre. Det er sikkert flere mdre, som sitter med verre opplevelser enn meg. Jeg tenker at det viktigste er ikke sammenligne enkelt tilfeller, men fokusere p at INGEN kvinner i ett land, som Norge burde mtte oppleve slike ting p et sykehus. 

Dersom man leser mitt forrige innlegg er det ikke vanskelig forst at jeg var veldig nedfor, redd, sliten og stresset. Fortsatt den dag i dag kjenner jeg at det vrenger seg i hele meg med tanke p noen gang skulle fde igjen! 

Kort oppsummert m jeg presisere at jeg har vrt gjennom en konisering. Dette sammen med div.informasjon kom tydelig frem p papirene mine og l inne, som ett eget notat i journalen min. Jeg hadde blant annet slitt veldig med fdsels angst i svangerskapet. Vi har lang reisevei og jeg har 3 raske fdsler bak meg. Derfor skulle jeg legges inn p "rede" ved frste antydning til at fdselen var i gang".

Jeg gikk en hel dag p jobb med rier. De ble sterkere og hyppigere. Jeg jobbet i nrheten av sykehuset, s jeg flte meg trygg. da riene kom veldig jevnt valgte jeg dra p sykehuset for en sjekk. Jeg ble innlagt med 1 cm pning. I lpet av kvelden/natten dabbet riene av og jeg dro hjem.

Noen dager etter startet det igjen. Denne gangen var det ganske intenst. Jeg var forespeilet en styrtfdsel og vi dro hjemmefra i full fart. Jeg ble innlagt p Storken og jordmor bekreftet at jeg hadde rier. pningen var da blitt 1,5 cm. I lpet av natten dabbet de igjen av. Jeg dro igjen hjem, men jordmor bekreftet at det var rier jeg hadde og at hun trodde vi kom til sees igjen snart.

I lpet av denne perioden p ca to uker fortsatte jeg ha mye smerter og ubehag. Mye kynnere og nedpress. Jeg slet med sove og var veldig sliten og redd.

Etter to uker startet riene igjen, s gikk slimproppen og riene tok seg skikkelig opp. Jeg hadde problemer med g og det var helt forferdelig. Jeg var en av de "heldige", som skulle fde en helg p Haukeland sykehus. Dette var samtidig, som de hadde stengt storken og alts da hadde mindre kapasitet. Konsekvensene av dette ble flgende. Vi dro igjen til sykehuset. Jeg ble frst innlagt p fden. Der fikk jeg bli en to timer, s konkluderte hun med at jeg kunne dra hjem eller legge meg p "rede". pningen var fortsatt 1,5 cm. Jeg hadde fortsatt ekstremt vonde rier og klarte knapt g. Jordmor reagerte p at jeg nesten falt nr riene kom og vi skulle ta heisen til opp til "rede". Hun skulle sjekke meg for sikkerhetsskyld, nr vi kom opp p rede. Nei pningen var fortsatt 1,5 cm. Jeg fikk en varmeflaske.

Jeg l p rede hele kvelden og natten. Jeg hadde s sinnsyke smerter. Riene dabbet ikke av denne gang. Jeg forskte hvile, for jeg var allerede sliten etter de to siste ukene. Jeg visste hva jeg skulle gjennom med en fdsel, s jeg visste jeg trengte kreftene. Utp morgenen ringte jeg ned til fden og sa at jeg var usikker p om jeg lakk fostervann. Jeg hadde store smerter og etter ha fdt 3 barn uten smertelindring tidligere ville jeg etter min erfaring ansl at jeg hadde 5 cm. Det kom omsider opp en jordmor og sjekket meg. Nei, det var fortsatt bare 1,5 cm pning.

Du har sikkert ikke nok energi sa hun og ga meg en nringsdrikk. Kroppen m ha mat, for klare dette. Jeg tvang i meg mat og drikke og fortsatte "hvile meg". Jeg fikk bare vondere og hyppigere rier, jeg bldde og gikk p toalettet i ett. Toalettet var borti gangen inn p en annen avdeling. Det hele var en forferdelig opplevelse. Jeg slet som sagt veldig med klare st p beina. Hver gang jeg tok en slurk vann fikk jeg sterke smerter. Utp ettermiddagen tok jeg igjen kontakt med fden. Jeg hadde bldd og kroppen hadde tmt seg, som den gjr fr en fdsel. Fortsatt var det bare 1,5 cm. 

JEG KLARER IKKE MER sa jeg. Jeg vurderte serist dra p Voss istedenfor. Det var helt grusomt. P dette tidspunktet p smerteskalaen vil jeg ansl at jeg normalt skulle ha 6-7 cm pning og det var fortsatt bare 1,5 cm.

DET ER INGEN, SOM VIL TA I DEG MER ENN NDVENDIG N. VI KOMMER IKKE TIL SETTE DEG I GANG ELLER HJELPE DEG MER I GANG N. VI HAR ALLEREDE FOR MYE GJRE NEDE P FDEN, S VI M LA DEG VENTE.

TAKK SKAL DERE F#%&* MEG HA! HURRA FOR HELSE NORGE, KONOMI OG NEDPRIORITERINGER AV OSS KVINNER OG VR HELSE! TUSEN TAKK FOR AT DERE IKKE FOKUSERTE P OSS KVINNER OG DEN KOMMENDE GENERASJON, SOM VI L OG FDTE, MENS DERE SPARTE PENGER!! 

Jeg ventet en time to til. Da klarte jeg ikke mer. Riene kom nrmest opp hverandre. Akkurat, som de erfaringsmessig gjr rett fr det er tid for presse. Da kom vakthavende jordmor opp for se til meg fr hun gikk av vakt! Jeg var jo trossalt hennes ansvar og INGEN hadde tatt en sparketest av babyen engang!!!!!

Fortsatt var pningen 1,5 cm. Da frst gidder hun fortelle meg at det noen ganger ved konisering er ndvendig med smertelindring og fysisk hjelp, for at livmorhalsen skal pne seg. Det er jo trossalt arrvev etter koniseringen, s det er ikke alltid kroppen klarer dette selv!

Jeg blir kjrt ned i rullestol p fde 1. Jeg blir lagt i badekar for se om jeg fr litt ro. Vakthavende jordmor, som er p vei hjem kommer inn i sivile klr med doppler, for sjekke babyen. Jeg klarer slappe av litt, s tar riene seg opp igjen og jeg har de samme intense riene igjen. Det er vaktbytte, men de tar ikke sjansen p ha meg lenger i badekaret. Jeg m f epidural. Det er greit at jeg har ftt den p plass siden det er usikkert hvordan jeg skal fde enda. Anestesilege er selveste "frken fryd" og tar lite hensyn til det str i papirene mine at jeg ikke takler miste kontrollen over kroppen. Hun setter epiduralen inn uproblematisk, men jeg blir svimmel. Har nemlig IKKE KLART drikke pga store smerter. Jeg er dehydrert m f intravens. Det stabiliserer seg og etter en diskusjon med "frken fryd" har hun lagt klar en spryte til jordmor hvis pulsen min faller igjen. Jeg skal forske sove litt n, som jeg endelig har ftt litt ro fra smertene.

Det gr ikke lange tiden, s gr vannet. Jeg kjenner kroppen min vet at n fder jeg! Jordmor kommer inn og rett etter kommer det en stresset dame og spr om hun skal ringe. Jeg blir selvflgelig stresset og tror at noe er galt, men neida. De mtte bare ringe flere jordmdre. De var for f p jobb og n kom jo jeg ogs til fde. Jordmor studenten, som tok imot Bastian rakk knapt f p seg hanskene, fr hun mtte ta imot.

Selve fdselen gikk raskt og greit. Jeg var sliten, men glad for vre ferdig og for hre Bastian skrike. Det var fortsatt kaos utenfor fdestuen og vi mtte sove p fdestuen, for alt var fullt. Ja, for nr EN HEL AVDELING STENGES mangler det senger og div til store og sm!

Hele denne opplevelsen kunne vrt, s annerledes om kvinnehelse var prioritert. Det er en skam at dette i det hele tatt skjer i Norge. Jeg burde ftt hjelp lenge fr.  Jeg fikk enerom og tilbud om ligge lenger p barsel. Jeg hadde trossalt hatt en veldig tff latensfase fikk jeg beskjed om fra jordmor. Akkurat det trengte jeg ingen til fortelle meg.

Jeg dro hjem etter noen timer. Jeg mtte bare bort fra hele stedet og folkene! Jeg orket ikke vre der! Jeg var fjerdegangs fdende og hadde god amme kunnskap og hadde vrt gjennom dette fr. Jeg synes mer synd i de, som kanskje l der for frste gang og trengte det rommet mer enn meg! 

Selve barseltiden ble mye verre enn jeg hadde opplevd fr. Jeg kunne ikke sette ord p det eller forst hva, som skjedde. Igjen, som ett sparetiltak plasseres man i grupper p helsestasjonen, nr man kommer til kontroll.

Der sitter man da i en gruppe med tre andre mdre, som man aldri har sett fr. En rask presentasjonsrunde ogs kommer sprsmlet: "noen kan jo fle seg litt nedfor og sann etter fdselen. Er det noen av dere, som har flt det litt sann"?

HEIA HELSE NORGE OG FOREBYGGING AV FDSELSDEPRESJON!

Det var ikke sjans at jeg ville sitte der, som firebarns mor og fortelle at jeg slet med sove. At jeg var full i angst, nedstemt, hadde smerter nr jeg ammet (jeg hadde raynauds fenomen). Jeg hadde jo vrt gjennom dette fire ganger, s dette var jo nrmest rutiner for meg. Ja, det var det forsvidt, men aldri hadde jeg opplevd ha mareritt om fdselen. Jeg hadde mareritt om at jeg mtte fde en gang til. Jeg hadde smerter, som gikk over til miste flelsen p ett sted p lret mitt. (antagelig etter epiduralen). Jeg var rett og slett skikkelig deprimert. I ettertid har jeg krysset av p ett sann skjema, som de egentlig br dele ut til mdre etter fdsel, hvor det helt klart viser at jeg slet. Det eneste, som hjalp for meg var amming, nrkontakt og ro med Bastian. Ammingen gjorde meg sliten og ble etterhvert en mte bde jeg og han sovnet p. HEIA SAMSOVING! ;) Hva jeg skulle gjort om jeg slet med ammingen i tillegg vet jeg ikke. Som sagt, det er nok mange, som har verre opplevelser enn meg. Likevel velger jeg dele, for sette fokus p hvor viktig kvinnehelse er!

GRATULERER MED DAGEN ALLE KVINNER <3

Dette ble ett langt nok innlegg, s jeg fr skrive om prosessen med bli lykkelig igjen en annen dag :) 

 

 

 

#metoo #kvinnedagen2018 #kvinnehelse #fdsel 

 

 

Jeg er s forbanna ulykkelig!



Jeg har vrt borte igjen en god stund fra blogging. Det har sikkert vrt til det beste. Ellers hadde det nok sttt mye rart her.

Skal, skal ikke har vrt i tankene mine siste ukene. Bestemte meg, for at det er bedre bare hoppe i det og se hva, som skjer. I verste fall kan jeg bare la vre trykke p publiser knappen....Uansett, s fr jeg ihvertfall samlet tankene litt. 

Jeg er s forbanna ulykkelig hrer jeg meg selv si til Stian! Jeg er lei, sint, frustrert, sliten og trtt. Trene triller nedover. Ja, jeg er mor, s grte er sikkert noe jeg burde gjre gjemt i ett skap og ikke blogge om. Uansett, s er det sannheten. Jeg vet ikke hva, som har endret seg de siste mnedene. Jeg fler hele flelsesregisteret har vrt i bruk daglig.

Den frste tiden etter Bastian var fdt og tilogmed julen har nrmest gtt p "autopilot", som ett fly p vei til styrte. Nesten, som man vet at man snart treffer bakken, men forsker i det minste lande p ett mykt underlag. Gir det noe mening? -Antageligvis ikke.

Man pynter, baker og gjr alt, som forventes til en julefeiring. Man inviterer til besk og hverdagen gr p autopilot imellom amming, bleieskift og baby kos. For frste gang har jeg tilogmed sovet p dagen. Jeg har aldri klart det fr. Bastian snudde opp ned p dgnet. P den mten fikk jeg jo ganske mye tid med de 3 andre barna p ettermiddagen og Bastian om natten. Meg selv? Det eksisterte ikke noe tid til meg selv.

Det har bare vrt, s utrolig mye bde med familien og venner. Det har vrt alt fra sykdom, uhell og div. motgang p flere kanter. Det har vrt, s mye alvorlige ting disse mnedene at det egentlig ble mindre og mindre gode timer i dgnet. Man gr p autopilot, for barnas skyld, men innvendig har jeg vrt helt tom. Full i stressende og triste tanker, mens jeg utvendig smilte og gikk frem og tilbake, som en jojo.

Jeg ble tilslutt, s sliten at det scrolle p mobilen eller skrive "gratulerer med dagen" ble ett ork. Jeg kontaktet legen og det viste seg at jeg manglet bde B12, folat og jern. 

Jeg holdt motet oppe med stappe i meg vitaminene. N skulle jeg nok bli mer opplagt. Jeg ble i grunn ikke det. Ikke slik, som nsket i hvertfall. Energien kom ikke tilbake over natten. Jeg orket ikke tenke p utseendet eller hvile. Jeg mtte bare f unna dagens gjreml og tilfredsstille behovene til de rundt meg frst. Barna kommer, fr alt annet.

Joggedrakt, amme singlet, ullsokker og en strek trr kajal. Det fungerer det. Ingen fler seg vel med den "husmor" uniformen der. Det hjalp ikke akkurat p selvflelsen det der. Tilslutt kjente jeg at jeg var, s forbaska lei av tilfredsstille alle andre. Jeg var faktisk DRITT LEI!!!! Dritt lei av invitere og oppvarte andre. Det m vre utrolig deilig vre gjest....bare komme til duk og dekket bord. Ikke plukke opp noe etter seg, men forlate "stedet", for komme hjem til seg selv slappe av.

Jeg vet at vi er mange i antall. Vi er 6 personer i vrt hus og 1 hund. Jeg har alltid vrt den typen, som tenker at "der det er hjerterom er det husrom". Jeg var i grunn helt utslitt. Misforst meg rett her...Jeg liker stelle i stand, for de vi har i livet vrt, men det hadde vrt hyggelig bare vre gjest en gang ogs!

Jeg er s forbanna ulykkelig hrer jeg meg selv igjen si til Stian, fr jeg skal legge meg. Jeg er, s sliten. Dritt lei faktisk! Hvorfor? Jeg er lei av  vre en drmatte!

Hvorfor er du, s ulykkelig spr Stian meg. Jeg knekker, trene triller igjen. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg sliter med sove tilogmed, nr alle andre i huset sover. Jeg ligger vken og tenker. Jeg prver fokusere p det gode fr jeg sovner. Likevel er neste dag like gr og tung. Kanskje jeg har ftt sann der fdselsdepresjon svarer jeg. Vet egentlig ikke helt hva det er engang. Har ikke fulgt med nr helsesster har snakket om det. Det har Liksom ikke vrt noe, som "angr meg".....

Det blir sikkert bedre i morgen....Jeg begraver meg ned i min lille "ammehule" igjen. Det er der jeg fler meg lykkelig og avslappet. Det er der jeg sovner i ett yeblikk fylt med lykke og kjrlighet. 



 

Ergonomisk bring :)

Hei hei <3

Tiden gr fort, nr man koser seg....og koser oss, det gjr vi ;)



I dag er Bastian allerede 2 uker! <3

Jeg har ftt noen sprsml angende dette med bring av babyen i sjal og sele. Jeg har absolutt ikke tenkt fremstille oss, som noen eksperter p dette omrdet. Det jeg kan gjre er dele vr erfaring s langt :)



Det hele startet med at vi tidlig s hvor opptatt Sunniva er av babyer. Vi inns egentlig fort at det denne gang nok ville bli behov, for benytte brety i strre grad da det ville bli vanskeligere legge Bastian fra seg uten at Fabian og Sunniva skulle lfte han e.lign. 

Vi hadde drlig erfaring med bring fra tidligere. Jeg har hatt to breseler og en bremeis tidligere og med min nakke/rygg/skulder og bekken problematikk var det egentlig en mer smertefull opplevelse enn det ble koselig. 

Derfor startet jeg tidlig i svangerskapet denne gang underske hva dette med ergonomisk bring var. Det er en gruppe p Facebook, som heter "Norsk bregruppe". Fantastisk gruppe med masse informasjon og behjelpelige medlemmer, som har veiledet meg gjennom alle alternativene, for brety og seler. Jeg fikk tilogmed komme p besk og f demonstrert hvor fantastisk dette er for bde barn og voksne. Vi har ftt god veiledning og brukt mye tid p bestemme oss. -Faktisk nrmere 7 mnd har jeg studert og "siklet" over alternativene, som selges.



For vr del falt valgene p en "Ergobaby adapt" bresele, ett nydelig vevd sjal fra Lovaloom med en blanding av: 64% pima bomull, 30% silke, 4% Polyester og 2% Polyamid. I tillegg har vi ett rimeligere alternativ fra Ellevill med en blanding av 50% ull og 50% bomull. 


(Lovaloom Astra Vinternatt)

Med unntak av breselen, som er spass ny at det ikke var noe brukt oppdrive i salgs gruppen, s er begge sjalene kjpt brukt. I "breverden" er det en fordel jo mer brukt sjalene er. De er da lettere bruke og de er mykere ;) Jeg har kjpt via en gruppe p Facebook, som heter " kjp og salg brety".


(Ellevill Norwegian Alba Wool)
 

Vi har falt skikkelig for dette med bring. Det er for det frste koselig og praktisk, men Bastian roer seg ogs med engang han kommer i sjalet/selen. Stian brer i "Ergobabyen" da han ikke er helt p sjalene, mens jeg "sikler" til stadighet over nye sjal, som legges ut for salg. 

Det, som jeg ogs nsker dele med dere er hvor behagelig det er bre i sjal eller en god sele. Det strammer ikke ubehagelig noe sted. Jeg har ikke ftt vondt eller hatt smerter pga bringen en eneste gang. Det fles, som den lille er nrmest vektls sammenlignet med de uergonomiske breselene jeg tidligere har brukt!


(Ellevill Norwegian Alba Wool)
 

Bare slik at det er nevnt -JA, vi har vogn ogs....den har bare ikke vrt i bruk utenfor husets 4 vegger enda ;)



Det har bare passet bedre bre. Det er faktisk overraskende lettvint bruke sjal. Jeg knyter det sann delvis rundt meg, fr vi setter oss i bilen og da er det utrolig lettvint putte Bastian oppi og "etterstrammer". Breselen gr jo enda fortere, det er jo bare to "klikk", s sitter Bastian godt oppi der. Det gr bde fortere og er lettere enn styre med vognen inn og ut av bilen :p 

-For ordens skyld -INNLEGGET ER IKKE SPONSET. nsker bare dele denne fantastiske erfaringen vi har gjort oss n etter fjerde babyen. Skulle virkelig nske jeg hadde oppdaget dette tidligere. 

Ha en fin fin kveld videre <3

( Flg oss gjerne p instagram, for hyppigere oppdateringer @familiekaos ) :)

 

 

 

 

#familie #barn #bring #mamma #pappa #baby #gravid #helse #fritid #ergonomiskbring #breglede #bresjal #bresele

 

"Hallo verden! -Jeg er Bastian!"

God kveld <3

Muligens p tide med en liten oppdatering fra oss......

Siste delen av svangerskapet ble hektisk og fdselen ble alt annet enn forventet. Jeg har rett og slett trengt vel en uke n p f fordye litt og hente meg inn igjen. Dessuten har vi kost oss med vr lille storsjarmr <3 Bastian <3


Bastian 5 dager gammel.
 



02.10.2016 kom Bastian til verden. Han kom ut med hy rst, s ingen skulle vre i tvil om at han n var ankommet ;) 

Med en vekt p 3605 gram og 52 cm er han den strste av vr lille flokk p fire. 


Etter ha tilbrakt for mye tid p sykehuset de siste 2 1/2 ukene, fr Bastian var ute, s orket jeg ikke vre der mer. Jeg mtte bare hjem til oss selv og f hele sykehuset og fdselen litt p avstand. Jeg trengte fordye og tenke litt over hva jeg faktisk hadde vrt gjennom denne gangen. Fdselen gikk alts overhodet ikke, som forventet. Jeg skal komme tilbake til det i ett eget innlegg.

Legger ved ett bilde av hentesettet til Bastian, siden jeg ikke har delt hele fdebagen med dere ;)



Vi dro hjem en 15 timer etter fdselen. 



Bastian har blitt tatt godt imot av resten av sskenflokken <3 Det er uten tvil slike sm yeblikk, som gjr at tilvrelsen fles "helt perfekt". <3



Den frste uken har gtt med til spise, sove og kose <3 

Han har vist seg vre en sunn og frisk gutt med godt nringsvett og ett fantastisk sovehjerte. 

Faktisk hadde vi helsesster p hjemmebesk i dag. Bastian har i lpet av en uke rukket og legge p seg 285 gram over fdselsvekten :D



Heldig, som jeg er har jeg ett skikkelig luksusproblem, nr det kommer til mating. Jeg har rikelige mengder med mat og har allerede begynt lagre litt ekstra morsmelk i frysen. Det er alltid godt ha litt ekstra p lur ;)

Ellers har vi rukket bli vant til bretilvrelsen... Jeg hadde ikke trodd jeg skulle begynne, s tidlig med bringen utendrs.

-MEN herlighet, s mye lettere det er dra p lekeplassen uten vogn. Det er bare lettere komme seg fram blant trapper, kanter og alt. I tillegg kan man faktisk tilfredsstille babyens behov for nrhet samtidig, som man hjelper storebror med fart p dissen og lillesster med tmme lommene ;)



Forelpig er det vevde bresjal og Ergobaby adapt vi bruker til Bastian.

Lover oppdatere dere hyppigere n fremover <3 Ha en fortsatt fin kveld og hstferie (til de, som har det) <3

 

 

 

 

 

#familie #mor #far #familie #storesster #storebror #lillesster #lillebror #nyfdt #brebarn #vevdesjal #bresele #amming #barn #helse #kosthold #mamma #pappa #samfunn #alternativ #lekogmoro